onsdag 15. august 2012

Forkastet drøm om beundrende strandblikk

Ingenting, eller i alle fall lite, skal være uprøvd. Men ofte, i alle fall av og til, går ikke alt helt etter planen.

Da jeg kom over noen rester voksduk i billigkurven på Stoff og Stil, og de til og med hadde sånne populære polkadots, tidligere kjent som rundinger, så fikk jeg den glupe idéen at jeg skulle forvandle det til en hendig pose. En hendig pose jeg lett og lystig kunne slenge over skulderen og frakte badetøyet til stranda i.

Ja, det var planen.



Første avvikende faktor i denne planen var en liten bagatell kalt sol. Sol og en viss temperatur er helt vesentlig for å hoppe lett og lystig med en praktisk badetøypose over skulderen på vei til stranda.

Sol og akseptabel temperatur uteble.

Men moderne, effektive kvinner av 2012 er jo forberedt og møter enhver situasjon på strak arm. Og når sola først kommer, så er det sjelden en myk overgang. 12 grader og regn den ene dagen, 28 og mangel på skygge den neste. Da gjelder det å være klar.






Så denne husfrua som strever sånn etter å ha tingene på stell og alltid ligge ett skritt i forkant, satte seg ved symaskina for å kreere den vakreste badetøyposen noen noen gang hadde spotta på en norsk strand. Ja, folk ville sende beundrende blikk og tenke at dette var ikke bare en smart dame som tenkte praktisk og benyttet fuktbestandig pose til vått badetøy. Nei hun hadde jo til og med designet OG sydd hele stasen selv. -Gud så imponerende!

Men det er altså noe med sånne lykkelige planer. De blir sjelden, nærmest aldri, en realitet.

For æsj så guffent  det var å sy i den polkadotten. Selv med klesklyper (som skulle være et lurt triks) for å holde delene sammen, så må det innrømmes at den vesentlige detaljen i planen om praktisk badetøypose, nemlig selve produksjonen, var noe ordentlig herk. Til og med jomfruforsøket med sånn hullmaskin og maljer funka dårlig. Og resultatet ble deretter.

Æsj. Drømmen om beundrende strandblikk måtte justeres. Forkastes.



Her gjaldt det å hive seg opp i salen igjen. Man skal aldri aldri gi seg på bånn. Man skal krumme nakken og fortsette kampen.




Og her mener sikkert mange at man skal sette seg på ryggen til den samme gærne hesten man ble kasta av. Men hvorfor det? Nei, da er jeg mye mer for å finne stallens laveste ponni for å komme seg opp i salen igjen.

Så jeg gikk rett på og sydde en stripete pose i ordentlig stoff. Et mye mer samarbeidsvillig materiale.


 




Og da jeg fiksa både frontlomme, for og snorer til ryggen, da var selvtillitt og humør igjen der det burde være; På topp!

Men noe strandtur har det ikke blitt ennå.

Elisabeth


18 kommentarer:

  1. Tar du oppdrag om å sy en håndarbeidspose med snøring og fôr (og kanskje en innvendig lomme?) til mine fremtidige heklearbeider? Og hvor mye ville du i så fall hatt for arbeidet? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada, her kan vi sikkert komme fram til en avtale.

      Slett
  2. He, he, fantastisk skrevet, Elisabeth!
    Likte spesielt godt linjen om stallens laveste ponni:-)

    Jeg kan tenke meg at polkadottvoksduk fra Stoff og Stil er noe dritt å sy i,
    men resultatet så da rikitig flott ut det. Knallfin stripepose og! Flinkis!

    SvarSlett
  3. Har du sett OSS... Agenten på disney.... Tenkte på han mens jeg leste her ;-) morsom lesning!!!
    Tror ikke jeg skal begi meg ut på voksduk sying ... Men de ble da fine begge posene !!!

    Her har vi slitt på veranda-gulvet i dag... Herlig sol!!! Men ingen strand :-(

    SvarSlett
  4. hehehe... har hørt at voksduk ikke er det enkleste å sy i nei... godt skrevet! Og en fin sekk ble det tilslutt!

    SvarSlett
  5. Polkadottposen ble da veldig fin. Og stripeposen enda bedre.

    Du må hilse til det søte barnet og si at om dere kommer innom igjen så kan det bli omvisning i stall og fjøs (riktignok uten dyr), og inne kan jeg friste med vafler.

    SvarSlett
  6. du er toppers
    med eller uten strandbag ;)

    SvarSlett
  7. Hehe, knall! Eg ser i grunn ikkje kva som blei galt med den fyrste posen eg, men det seier kanskje meir om meg enn posen? Begge var i alle fall veldig fine;)

    SvarSlett
  8. Jeg så heller ikke noe galt ved den polkadottvoksposen...Men du har vel rett i at øving gjør mester - den siste så knallfin ut!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe! Det skal ikkje vere lett. Eg synst begge posane såg fine ut!

      Slett
  9. WOW! Jeg er imponert.. over meg selv. Og min kunnskap om sying og stoffer. Jepp. Jeg tenkte faktisk: Det må da være noe herk å SY i voksduk.. (vel, det tenker jeg jo om det meste, men læll da).

    Vel jeg sier som de over her: Syns den ser fin ut jeg.

    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  10. Kjempefine poser! Beundrende blikk fås sikkert på stranda i 2013 - ellers er det faktisk sommer her nå plutselig igjen ☼

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja nå befinner jeg meg for øyeblikket under en svensk skjærgårdssol, men det er pokker meg 18 timers arbeidsdag, om man regner med kveldene i baren. Jepp, konferanse, nope ingen strandmulighet. Men har vært på båttur. Uten badetøy i pose.

      Slett
  11. Hohoho :o)
    Syns de var storfine begge påsane eg da.
    Plusteloig ein dag får du brukt de på strandå og tenke eg ;o)

    SvarSlett
  12. Altså, begge ser da kjempefine ut på bildet. Kunne lurt meg, altså. Har ganske stor beundring for de som 'får til symaskinen'... Kanskje når jeg blir pensjonist finner jeg tålmodighet til det... nei...?

    Sol og varme kommer plutselig!

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...